Alene i håp til Gud er min sjel stille
Fra Ham kommer min frelse
Han alene er min klippe og min frelse
Han er min borg, jeg skal ikke rokkes mye

Salme 62. Gud - min tilflukt og min styrke.

Alene med deg Gud, da er jeg rolig. Da kan jeg hvile. Du lar meg ligge i grønne enger, du leder meg til hvilens vann. I deg finner jeg min styrke.

Innimellom lurer jeg på hva det er jeg egentlig driver med. Alt for ofte lar jeg meg styre av følelser, og av tanker som lurer seg inn- trenger seg på. Alt for ofte gir jeg meg selv lov til å tenke tanker som ikke bygger meg opp. Alt for ofte lar jeg et vindpust av følelser få tak, rive meg med og slite meg i endene.

Det virker som menneskene rundt meg har alt på plass. De mestrer oppgaver jeg føler jeg ikke har kontroll over. De mestrer de på en tilsynelatende god måte. Jeg føler jeg ikke strekker til. Det er noe som stopper seg.

Alt for sjelden lar jeg meg selv bare hvile. Bare hvile i tryggheten. Jeg er god nok. Jeg trenger ikke prestere noe som helst. I Gud er min styrke. Alt makter jeg i Han som gjør meg sterk.


Alene i håp til Deg, Gud, er min styrke. Er min tilflukt. Er min hvile.