Så skjedde det.. det som bare skjer med alle andre... datan min kolapsa. Jeg trykket på knappen, klar for å skru på og taste som vanlig. Men "jeg ønsker ikke leve mer" var alt jeg fikk ut av den. Og svops- der så jeg alle skoleoppgaver, alle skriverier, alle bilder, all musikk forsvinne ut i intet.
Nå er jo jeg av den smarte typen som ikke dobbelkopierer ting og tang da- det skjer jo som sagt bare med "alle andre"...
Men så satt jeg der- som et stort spørsmålstegn. Tankene farer ganske fort gjennom tankeboksen i en sånn situasjon. What to do, what to do da????? Det meste på maskinen var vel av egen interesse, men det var også noen skoleoppgaver der som skulle redigeres og leveres inn på nytt

Jeg trakk vel raskt konklusjonen at det var gjaldt ikke livet om å gjøre, men det var no dritt lell. Har hatt verset "jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter hva som ligger foran" surrende i tankene en stund, men det ble ganske ironisk når jeg bokstavlig talt satt der med helt blanke ark.

Heldigvis har min gode, kjære pappa en datakamerat som kan sånn datating, så han tok maskinen inn til operasjon. Han kunne konkludere med at den var klar for søpla, men han fikk reddet ut det meste av innholdet. Så heldige meg, som som sagt ikke har vært lur og dobbelkopeiert fordi det bare skjer med alle andre, var ikke helt fullstendig slått ut likevel.

Så nå har jeg lært en aldri så bitteliten lekse, og skal passe på å kopeiere opp hva jeg har. Et lite tips til andre og- det er verdt å ta med seg...

Ellers kommer det jo også som regel noe godt ut av det meste da(hilsen positivitisten i meg). Så nå sitter jeg her med en ny, kjær, god venn. En bærbar Hp laptop, som er så fin så... Så da kan jeg taste videre. Og dobbelkopiere.... :)